I want to shine some light on one of my fantastic customers, Ingvill! She is one strong mama and a passionate bicycle enthusiast! Ingvill parked her bicykle outside my work/shop in Henningsvær, Lofoten and came inside, I remember how she first fell in love with a Turquoise Dots ring. Ingvill came looking like a professional cyclist – very healthy & happy. I’ve always been impressed by people who are passionate about their sport and Ingvill had such great energy with her happy coloured outfit, summer tan and positiveness.  I had been working on an idea for a piece sourced from the bicycle to join in on my Refined Equipment and now I thought that maybe this woman would be the one to ask – what piece of the bicycle would be your favourite part on your bike?  I have received so many nice letters and photos from Ingvill – and had the honour to make many more pieces apart from BikeMe for her. Thank You for sharing, Ingvill:  – Catrine.

I had always considered cycling as transportation, not training or anything you could compete with. As an adult, I started participating in street races and skiing. Iand started running a skied The Birch Marathon in 1990. In 1993 I read about something called “Hardhausen” and “Superhardhausen. Then,within one year, they would complete the birch on skis, run the Oslo marathon and cycle Trondheim – Oslo.

The difference between Hardhausen and Superhardhausen was that for the latter you had to run the whole marathon (notrun the whole marathon half bar, but I had several times), you had to pass the mark on Birken, and you had to cycle the strength test in less than 24 hours.

Well, I had to do this! The only problem was that I didn’t have a racing bike. I put an ad in Adresseavisen and asked if anyone had a bike to lend me. I got a response from a lady who had ridden Trondheim – Oslo several times, but who didn’t ride that year. I got to borrow her bike. Then it turned out that I was pregnant with my fourth son. The project was postponed for two years, because I couldn’t bike and be gone for over a day while breastfeeding. Thus the bike was borrowed again in 1995. I trained twice around Byneset before getting on the bike in Munkegata and cycling to Oslo. I became a Superhardhaus, and this became the start of a lifelong passion for cycling (in addition to all other endurance sports I participated in. I became, for example, Norgesmaster in my class in the Ultraterrunners in 2015).

Now there have been 11 strength tests. I took the initiative for a separate women’s team, GirlPower in 2014, so there have been two strength tests, one Bergen – Voss, one Lofoten Insomnia and many short rides with them, and this in the summer I cycle with them as captain in my 12th strength test Trondheim – Oslo. Then I have a brand new pink bike with GirlPower wrapped in frame, new tattoos with Girl Power and signs of infinity like bike wheels, Bike Me Heart both tattooed and around the neck, shoes with the same decor and of course pink bike clothes and pink helmet!

In 2016 I met my boyfriend again from 2004. At that time, the circumstances made us unable to get each other, but now it’s our turn! Last year we cycled Giro Dolomiti, a 7 day stage ride in Italy. We cycle and exercise together every day, and have bought us an apartment in Spain, where we spend most of our days on the bike seat. He cycles Trondheim – Oslo for the 19th time in June. Next year, in 2020, he will ride for the 20th time and I for the 13th time. Then we will ride together. He is the captain of the Veteran Express, and I join as VX Lady!

We also have other plans. I have four black shirts for completing the Norseman Xtreme Triathlon starting in Eidfjord and finishing at Gaustatoppen. Now the Swedes have complied with Swedeman, and the goal is for us to do it together in 2020. It is arranged in Åre in Sweden, so it will be almost home.

But it is our bicycle that is our greatest passion, although cross-country skiing, Randonné and strength training are activities we love to do together.

We both have the T-shirt with “Don’t underestimate an old man / woman on a bike”, and tattoos that show that we are cyclists. We have two summer holidays in a row with two weeks on a bike with packing around along the fjord and over mountains in Western Norway, and now it becomes Sierra Leone! We will cycle into old age together, and dream of being able to do so at least until we turn 100! 

🚴🏼

Ingvills historie med hennes egne ord:

Jeg hadde egentlig alltid sett på sykling som transport, ikke trening eller noe man kunne konkurrere i. 

Som voksen begynte jeg å delta i gateløp og skirenn. Jeg gikk birken på ski, og begynte å løpe maraton i 1990. I 1993 leste jeg om noe som het «Hardhausen» og «Super Hardhausen. Da skulle man i løpet av ett år gjennomføre birken på ski, løpe Oslo maraton og sykle Trondheim – Oslo. Forskjellen på Hardhausen og Super Hardhausen var at for den siste måtte du løpe helmaraton (ikke bare halv, men jeg hadde jo løpt helmaraton flere ganger), du måtte klare merket i Birken, og du måtte sykle Styrkeprøven på under 24 timer. Ja, men dette måtte jeg jo klare! 

Det eneste problemet var at jeg ikke hadde racersykkel. Jeg satt inn en annonse i Adresseavisen og spurte om noen hadde en sykkel å låne meg. Jeg fikk svar av en dame som hadde syklet Trondheim – Oslo flere ganger, men som ikke skulle sykle det året. Jeg fikk låne sykkelen hennes. Så viste det seg at jeg var gravid med min fjerde sønn. Prosjektet ble utsatt to år, for jeg kunne ikke sykle og være borte i over et døgn mens jeg ammet. 

Dermed ble sykkelen lånt på nytt i 1995. Jeg trente to ganger rundt Byneset før jeg satte meg på sykkelen i Munkegata og sykla til Oslo. Jeg ble Super Hardhaus, og dette ble starten på en livslang pasjon for sykling (i tillegg til all annen form for utholdenhetsidrett jeg drev med. 

Jeg ble for eksempel Norgesmester i min klasse i Ultra terrengløp i 2015). Nå har det blitt 11 styrkeprøver. Jeg tok initiativet til et eget damelag, GirlPower i 2014, så det har blitt to styrkeprøver, en Bergen – Voss, en Lofoten Insomnia og mange korte ritt med dem, og til sommeren sykler jeg med dem som kaptein i min 12. styrkeprøve Trondheim – Oslo. 

Da har jeg splitter ny helt rosa sykkel med GirlPower inn lakkert i ramma, nye tatoveringer med Girlpower og uendelighets-tegn som sykkelhjul, Bike Me Heart både tatovert og rundt halsen, sko med samme dekor og selvsagt rosa sykkelklær og rosa hjelm!

I 2016 traff jeg igjen min kjæreste fra 2004. Den gangen gjorde omstendighetene at vi ikke kunne få hverandre, med nå er det vår tur! I fjor sykla vi Giro Dolomiti, et 7 dagers etapperitt i Italia, sammen. Vi sykler og trener sammen hver dag, har kjøpt oss leilighet i Spania, der vi stort sett tilbringer dagene på sykkelsetet. Han sykler Trondheim – Oslo for 19. gang i juni. Neste år, i 2020, skal han sykle for 20. gang og jeg for 13. gang. Da skal vi sykle sammen. Han er kapten på Veteranexpressen, og jeg blir med som VX Lady!

Vi har også andre planer. Jeg har fire svarte skjorter for å ha gjennomført Norseman Xtreme Triathlon med start i Eidfjord og målgang på Gaustatoppen. Nå har svenskene kommet etter med Swedeman, og målet er at vi skal gjøre det sammen i 2020. Det arrangeres i Åre i Sverige, så det blir nesten hjemmebane. Men det er sykkel som er vår største lidenskap, selv om både langrenn, Randonné og styrketrening er aktiviteter vi elsker å gjøre sammen.

Vi har begge T-skjorten med «Don’t underestimate an old man/woman on a bike», og tatoveringer som viser at vi er syklister. Vi har to sommerferier på rad med to uker på sykkel med oppakning rundt langs fjord og over fjell på Vestlandet, og nå blir det vet Sierra Leone! 

Vi skal sykle oss inn i alderdommen sammen, og drømmer om å kunne gjøre det i alle fall til vi blir 100 år!

Ingvill Merete Stedøy, March 2019